Ordfører Hege Svendsen talte ved 22. juli-minnesmerket i Eidsvoll.
Fredag var det en markering ved 22. juli-minnesmerket ved odden mellom Eidsvollsbygningen og Eidsvoll 1814.
Ordførerens tale er publisert på Eidsvoll kommune sine nettsider:
«Så kom denne dagen igjen. En dag som for mange er så vond at man gruer seg til den i ukesvis og dagevis. Det gjør at det blir vanskelig å nyte himmelen, solen og sommeren – for alt blir svart. Men dagene kommer og dagene går. Vi må leve livene videre. Vi må nyte solnedganger og ferier og hverdager selv om savnet og sorgen er der
Denne dagen kommer hvert år – men det er i alle de andre dagene – hverdagene – vi skal leve videre. Det er i disse dagene vi skal jobbe for at dette ikke noen gang skal skje igjen. Vi skal ikke få disse datoene som er så vonde.
Disse datoene det skal finnes ord til. Alle disse ordene . Ordene vi sier for å trøste. Ordene vi sier for å minne hverandre på at dette ikke skal skje igjen. Jeg har sagt så mange ord at jeg tror jeg går tom hvert år.
Noen ganger tenker jeg at ordene ikke lengre trenger å sies for de er sagt så mange ganger. Men så kommer det nytt hat og nye skudd, ny sorg, ny frykt , nytt sinne, ny fortvilelse . Regnbuer som blir svarte. Dager som blir svarte. Fordi noen igjen har hatet og trodd kuler kan skyte verdiene våre og demokratiet ut av oss.
Da må vi hente frem ordene igjen. Da må vi nok engang minne hverandre på at vi aldri må glemme, vi må aldri slutte å kjempe mot hat, vold og utenforskap. Vi må aldri slutte å kjempe for demokratiet og verdiene våre. For kjærlighet og godhet.
Men de viktigste ordene er ikke de jeg sier når jeg legger ned krans eller heiser flagg . De viktigste ordene er de vi alle sier rundt kaffebordet, til ungene våre – til hverandre. De som forteller at det er fint å bry seg om hverandre, at alle kan være den de vil , elske den de vil, tro på den de vil og alle kan få ha de verdiene de har, den guden de tror på og stemme på det partiet de ønsker, selv når man er uenig.
Og at vi alle tar til orde når noen andres ord avler hat og ondskap. Alle de 77 som vi mistet så brutalt den 22 . juli 2011, de skal vi minnes i dag – og alle dager skal vi jobbe for at det de trodde på lever videre. Det var ikke uten grunn han på feigeste og mest ondskapsfulle måte, ville drepe barn og ungdom med glødene hjerter og stort engasjement. For er det noen som kan endre verden til det bedre så er det ungdommer med mot, glødene hjerter og engasjement. Den beste måten å ikke la ekstremisme, terrorisme og hat vinne, er å få ungdommene med å bestemme. Det var mange bankende engasjerte unge hjerter som sluttet å slå den natten for 11 år siden men det var også mange som overlevde kulene og hatet. Mange av de har ikke klart å fortsette med politikk. Hjerter som har blitt knust og frykt som har bitt seg fast. Hatet, frykten og smerten har skremt dem bort på veien. Flere av de som overlevde denne vonde dagen for 11 år siden har kunnskap og smerter som vi som storsamfunn, kommune, medmennsker og naboer må tørre å spørre om. Bry oss om. Lære av. Jeg tror vi har mistet mange bankende hjerter fordi vi ikke har vært flinke nok til å ta vare på de. Flinke nok til spørre om det vonde. Da vinner hatet igjen og igjen. Eidsvoll mistet Fredrik Lund Schjetne. En engasjert gutt som jeg er helt sikker på ville blitt en dyktig politiker.
Jeg er glad Lars Henrik Øberg kommer tilbake til Eidsvollpolitikken til høsten. Han ble skutt på flere ganger men overlevde. Men årene har vært tøffe. En pause fra politikken måtte til. Å få Lars Henrik tilbake i politikken er en seier for demokratiet. Lars Henrik så vennene sine bli skutt i filler mens han selv kjempet om å overleve. De ble skutt på, skadet og drept fordi de og han ønsket seg en bedre verden. Å se overlevende fra Utøya fortsette å kjempe, bli statsråder og stortingspolitikere er en seier som vi må feire på denne tunge dagen. Alle unge engasjert bankende hjerter uansett parti er en seier og som vi må feire og heie på. I dag går tankene mine til alle de som har det tøft og vanskelig og særlig til Fredrik sine nærmeste.
Ikke ett minutts stillhet, men et liv i kamp. Jeg lover å kjempe hver dag. Det håper jeg du gjør også.»
Vi må aldri slutte å kjempe for demokratiet og verdiene våre. For kjærlighet og godhet.
Ordfører Hege Svendsen i tale 22. juli 2022
