Kartverket har målt seg frem til Eidsvoll kommunes mest øde sted.
Kartverket har målt seg fram til det landfaste punktet i hver kommune med lengst avstand til inngrep.
– Det vil selvsagt være delte meininger om en gammel sti, en varde eller en stake i sjøen er et inngrep som forstyrrer villmark-opplevelsen din. Men på «ødestedene» til Kartverket er du i alle fall så langt unna hus, vei og regulerte vassdrag som du kan komme, sier senioringeniør Martin Egger i Kartverket sin landsdivisjon i en pressemelding.
Eidsvoll kommunes mes øde punkt har disse koordinatene:
- UTM33: Øst: 301420, nord: 6699261
- Long: 11° 23′ 49.587″ E. Lat: 60° 22′ 51.177″ N
Det mest øde punktet ligger i Gullverket, nord for toppen Garpen (470 moh) og Larsputten, nær fylkesgrensen til Innlandet.
GPX-fil til Eidsvolls mest øde punkt kan du laste ned her.
Av 357 kommuner ligger Eidsvoll på 315. plass.
På førsteplass ligger Lebesbyi Finnmark. Kommunen har Norges mest øde punkt, 14 km fra nærmeste inngrep.
På sisteplass ligger Klepp i Rogaland, hvor det mest øde ounktet bare er 290 meter fra nærmeste inngrep.
Utregningene er baserte på kartdatabasen N50, som er en del av fellesløsningene for kartdata som Kartverket forvalter på vegne av det norske samfunnet. Dette er grunnlaget som du kjenner fra de populære turkartene Norge 1:50 000.
Blir påvirket av utbygging
– Resultatet er basert på N50 kartdata fra januar 2025, og ny beregning blir gjort om ett år. Ødepunktene må ses i sammenheng med de datasettene vi har brukt, og blir raskt påvirket av endringer, understreker Egger.
Han forklarer at et nytt hyttefelt, en skogsvei eller en vindmøllepark får mye å si i hver enkelt kommune. Dersom det for eksempel blir vindkraftutbygging nord for Lygna, vil ødestedet både i Gran og Vestre Toten flytte seg.
Fakta: Slik har Kartverket regnet
- Kartverket har målt seg fram til det punktet med landjord som har lengst avstand til et inngrep.
- Som inngrep regnes alt av bygninger, tekniske anlegg, vei, jernbane, lykter, fiskeoppdrett og snøskuterløyper, og dessuten arealtema som alpinbakke, dyrka mark, golfbane og regulerte vann.
- Stier (verken merkede eller umerkede) er ikke inkludert på grunn av ujevn datakvalitet. Tunneltraseer og ferjeruter er også utelatt.
- N50 kartdata er datakilde i beregningen. Utenlandske data er ikke med.
Kilde: Kartverket
