Lav vannstand: Bunnen av Vorma er en spennende boltreplass.
Terrenget på bunnen av Vorma er merkelig fremmed. En tur hit kan gi følelsen av en ekspedisjon til en fjern avkrok av kloden, eller kanskje en annen planet.
Her er det synlige spor av tømmerfløting, man kan finne gamle skosåler, knust teglstein, ødelagte sinkbøtter og en del annet gammelt søppel.
Muligheten til en slik vandring dukker opp én gang i året: ved lav vannstand tidlig på våren. Midt uti elva: en enorm sandbanke, perfekt for fotball og lek.
Vorma – den varme
Navnet kommer av norrønt Varma, av adjektivet varm, da elven ofte er isfri.
Vorma renner fra Mjøsa til Glomma, fra Minnesund til Nestangen. Elva er 32 kilometer lang og er Glommas viktigste tilløp.
Den er jevnt rennende med total høydeforskjell mellom Mjøsa og Glomma ved Nestangen på omtrent en meter, ifølge store norske leksikon.
Vorma som transportåre
DS Skibladner trafikkerer fortsatt Mjøsa og Vorma, med anløp ved Eidsvoll stasjon.
I 1859 ble det anlagt en demning ved Sundfossen like sør for Eidsvoll sentrum. Svanfossen lenger ned i elva ble demmet opp i 1910. Denne demningen hevet vannstande og fallet ved Sundfossen ble nærmest borte. I 1912 ble det anlagt sluse ved Svanfoss.
Tømmerfløtingen på Vorma skal ha foregått fra 1600-tallet. Fløtingen opphørte i 1980.
Fortsatt er det godt synlige spor av tømmerfløtingen på bunnen av Vorma: flere større tømmerstokker ligger i mudderet eller sandbunnen. Disse er godt synlige ved lav vannstand.
